– Jeg fikk smaken på buejakt fra podcaster

Nå lever Andreas (25) ut drømmen for andre år på rad.

Bosso: På kinorommet «Bosso» går det i julefilmer for tiden, for Andreas Fossum (25) og medelevene hans på Skofo. Da er det praktisk at «verdens største» sofa står plassert midt foran skjermen. Den rommer glatt et tjuetalls tilskuere.

SKOGN: Han hadde arbeidslivet klart for seg, Andreas Fossum (25), fra Forradal. Bestefaren startet firmaet Malermester Fossum. Faren tok over etter bestefaren, og da det var Andreas sin tur, tok han Bygg- og anleggsteknikk på videregående, ble lærling og lot det kulminere i fagbrev på tampen av to lærlingeår.

– Firmaet til faren min er 61 år gammelt, og etter at jeg var ferdig med fagbrevet, jobbet jeg der i 3-4 år. Men etter at foreldrene tok over småbruket som faren vokste opp på, hadde vi plutselig både laksevall og jaktterreng, forteller Andreas.

I dag går han på Bue- jakt og fiske, en av sju høyst forskjellige linjer på Skogn folkehøgskole (Skofo), skolen som i 2021 scoret høyest i landet på elevtilfredshet.

– Da jeg kom hit for et og et halvt år siden, hadde det med buejakt sittet i meg, i tre-fire år.

Flott på CV-en

Det var ingen selvfølge at en godt etablert malermester skulle ta seg en pause fra arbeidslivet for å dra på folkehøgskole. Andreas har imidlertid ikke angret. Heller tvert imot.

– Jeg gikk her i fjor også, jeg. Jeg trengte et år til, smiler han.

– Hvordan kom du på buejakt?

– Jeg hørte om det av folk jeg følger på sosiale media. Jeg fikk smaken på buejakt fra podcaster, faktisk.

Andreas, som tok jegerprøven gjennom 4H i 15-årsalderen, arvet sin første hagle etter bestefaren

Ikke helt vanlig: Det ser ut som et helt vanlig skolebygg, men for Andreas Fossum (25) og de andre elevene på Skogn folkehøgskole, huser det noe helt spesielt.

Venner for livet: På Skogn folkehøgskole sanker Andreas Fossum (25) nye venner, som Mathilde Liljebakk (19), fra Narvik.

– Jeg var på en fuglejakttur eller to, men så stoppet det helt opp. I 2019 begynte interessen å ta seg opp igjen. Det var da vi flyttet til småbruket, forklarer han.

Andreas har hatt samme kjæreste i snart åtte år.

– Forloveden min fikk seg jobb i Bergen, etter å ha fullført mastergraden sin. Da tenkte jeg at det passer jo bra. Da tar jeg meg et friår.

Andreas fant fort ut at Skogn folkehøgskole hadde ei linje som var perfekt for hans interesser.

– At jeg tar dette andre året som stipendiat på Skofo, føler jeg ser flott ut på CV-en. Samtidig liker jeg denne utfordringen – det er bra lærdom å ta med seg videre, sier han.

Bilder fra studiehverdagen

Skreddersydde lærere

Som «stipp» (stipendiat, journ. anm.) har Andreas et annet overblikk enn han hadde som vanlig elev i fjor.

– Folkehøgskolelivet er storsamfunnet pakket inn i ei lita boble. Du har hele spektrumet av mennesker, og du lærer deg å være sammen med alle mulige forskjellige typer. Du lærer å håndtere utfordringer du kommer til å møte senere i livet, om enn ikke i så konsentrert format som på en liten skole.

Andreas er i ferd med å skape seg et skikkelig nettverk innen jakt, både i inn- og utland. Hvert år drar jaktlinja til Minnesota, USA. Andreas har kontakter der også, i tillegg til nyttige kontakter med grunneiere i Norge.

– Og så får man så mange gode venner her. Mange av vennene fra Skofo vet man bare at man kommer til å ha med seg inn i fremtida. Og et motto jeg tar med meg ut herfra er «EMR», som betyr «Empati med rævspark».

– Hva betyr det?

Andreas gliser godt: – Det betyr at man skal skjønne og respektere folk sin situasjon, men ikke la det bli med det. Man skal hjelpe dem videre også, med et figurativt spark i rævva.

Lærerne på Skofo beskriver han lett.

– Hver enkelt lærer er rett og slett skreddersydd for sine linjer. Skolen her er super når det gjelder å jobbe med mennesker og å hjelpe folk. Dette er et stødig system.

– Har du noen råd til de som sitter på gjerdet og vurderer å søke?

– Gjør det. Bare søk. Og ring om du har spørsmål, for de svarer med én gang, uten å oppføre seg som selgere.

Andreas skratter: – Jeg husker da jeg tenkte på å søke. Jeg ringte kontoret, og Ragnhild lovte å få linjelæreren til å ringe meg. Fem minutter senere, ringte han. Vi snakket i 40 minutter, og etterpå tenkte jeg, «Vettu hva. Jeg søker.»

Les flere historier fra Skogn FHS

Les flere historier fra Skogn FHS