SKOGN: Den gladrosa stripen i Julie Thomassen Kallands (19) hår matcher ullgenseren hennes, og glede har hun i blikket også.
– Jeg gledet meg ekstremt mye til å få starte på fotolinja her på Skofo (Skogn folkehøgskole, journ.anm.) og trippet bare for å få starte, sprudler hun idet hun viser vei ut i naturen på skoleområdet.
Julie fattet interesse for foto allerede i sjette klasse på barneskolen i Alta. Andre år på videregående, bestemte hun seg for hvilken retning hun skulle gå i arbeidslivet.
– Jeg ville gå fotoveien, og jeg ville inn på Norsk fotofagskole i Trondheim. Men for å få til det, måtte jeg ha en portfolio. Det var da jeg begynte å se meg rundt. Jeg fant Skogn folkehøgskole, og så at årsmålet her er å lage seg en portfolio, forteller hun.
Allerede første kveld på Skofo fikk Julie god kontakt med de som bodde på «Skallen», avdelingen hun bor på.
– Jeg deler rom og bad med bare en person, og akkurat det var bra på «Gjørmedagen.» Da dro vi inn i skogen, og det regnet. Vi skulle gjøre små oppgaver sammen, og på én post var det militær-style, hvor vi skulle krype i gjørma! Jeg holdt på å flire meg ihjel, skratter Julie.
Det er nemlig ikke bare foto som foregår i Julies folkehøgskoleår. Det yrer av utenomfaglige aktiviteter også.
– Valgfagene mine er «Strikking» og «Kunstneren», hvor vi får drive med all slags kreativ virksomhet: Her sitter vi i Peisestua og strikker i noen timer i gangen. Det er skikkelig koselig, smiler hun.
Julie beskriver fotolæreren sin, Dan, som en dyktig og omgjengelig person.
– Dan er veldig åpen. Det er egentlig hele klassen – vi kan snakke om alt.
– Hvor lenge har du vært her nå?
Julie tenker seg om, før hun må le: – Vet du, jeg har ikke peiling. Det føles som om vi har vært her i flere år, for vi har blitt så godt kjent. Eller det kunne vært bare en uke, for det skjer så mye hele tiden. Tiden går så fort!
Julie har alltid latt kreativiteten styre temavalgene sine innen foto, og liker å utforske sjangere.
– Vi har ett eller to tema i uka. Denne uka har vi for eksempel motefoto, og da får vi teori først, og så får vi utforske selv etterpå. Til slutt leverer vi inn et bilde eller to i uka.
For Julie betyr det mye at lærerens tilnærming av faget gjør at kreativiteten alltid står i forsetet.
– Det er ikke alltid jeg er inspirert til å ta akkurat den type bilder vi har som tema den uka. Kanskje føler jeg for å ta landskapsbilder akkurat da. Da får jeg med meg teorien først, men så kan det hende at jeg tar en annen type bilder selv, enn den vi lærer om den uka. Og det er greit det også, forklarer hun.
På vårparten skal Julie, sammen med resten av fotolinjen, på en treukers studietur til USA. Da skal San Francisco og New York oppleves med kunstnerbriller på. Detaljer skal foreviges med kameraet, men rom for litt ekte New York-style pizza og de store turistattraksjonene blir det også.
Selv om Julie har lenge igjen av folkehøgskoleåret sitt, har hun allerede gjort seg opp meninger om hva hun kommer til å ta med seg ut av oppholdet.
– Masse nye erfaringer. Nytt, rådyrt utstyr også, men bare fordi jeg fikk lyst til å kjøpe det. Og minner for livet. Veldig mange nye venner som jeg kommer til å holde kontakten med. Lærerne her er fantastiske, og det er stedet også. Dette anbefaler jeg veldig.
Et fullført år gir 2 studiepoeng
Skolen har 95 elevplasser
FAKTABOKS
Skogn Folkehøskole
Wilma holdt tale på Skofos årsavslutning, i skoleåret 2020/21. Men idet hun forlot boblen sin, kjente hun på et ønske om å komme tilbake igjen.
– Jeg fikk meg jobb hjemme. Jeg begynte å ta opp fag. Men i september visste jeg at jeg ville tilbake hit. Da foreldrene mine støttet meg i det, befant jeg plutselig her igjen. Det var rart. Jeg kom noen dager etter semesterstart, og det føltes som om noen andre hadde invadert hjemmet mitt! De fleste gamle elevene var jo ikke her lenger, humrer hun.
Det tok henne imidlertid ikke lang tid å skli inn i det nye, likevel kjente miljøet. Lærerne var der, og fjorårets roomie, Julie, er i år stipendiat på Skofo.
– Med å gå her for andre gang, føler jeg at jeg får mer av det samme som jeg fikk i fjor. Jeg føler at jeg blir en bedre utgave av meg selv, tilføyer hun ettertenksomt.
Wilma har fremdeles to tredjedeler av skoleåret igjen, og det er hun glad for. Men hun føler seg modnere, nå, bedre rustet for å ta på seg det som kommer etterpå.
– Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg skal utdanne meg til når jeg er ferdig enda. Jeg skal jo ta opp fag først. Men målet er å bli enten politi, som broren min, Simon, eller sykepleier, som mamma.
Avisens journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.
Personvernerklæring / Informasjonskapsler
Design: Amedia Ressurs