Lofotmodellen gjør fagutdanning superenkelt:

I dette faget blir lærlingene båret fram på gullstol

Kommer du inn som ung i bunadsyrket, må du være forberedt på å få masse ros!

– Det blir masse positive tilbakeldinger og skryt. De litt eldre som brenner for faget og tradisjonene heier deg fram. Du blir nesten automatisk svigermors drøm, ler Lovise Isdahl og Kim Elaine Holte. Begge ferske lærlinger i bunadtilvirkerfaget på systua til Husfliden i Lofoten.

Lærlinger i dette faget er nemlig sjelden vare. Bare en håndfull kandidater i hele Norge søker lærlingeplass hvert år. På Husfliden i Lofoten har de aldri hatt lærlinger tidligere. Nå har de plutselig fått to!

– Gjennomsnittsalderen i bunadtilvirkeryrket generelt er veldig høy. Derfor er det svært gode jobbmuligheter for unge som vil inn. Og det er muligheter for god inntekt, forteller Lovise.

Hun begrunner etterspørselen med at nær 70 prosent av alle kvinner i Norge har bunad. Selv om et flertall av nye bunader blir produsert i utlandet, kreves det kontinuerlig omsøm og tilpasninger.

– Og da går du jo til tilvirkere i Norge for å få tilpasninger. Blir du bunadtilvirker, så har du arbeid til langt uti pensjonen.

Lærlingetida på Husfliden inneholder både arbeid med nye bunader og omsøm, der man tilpasser etter kundens mål.

– Etterhvert skal vi også veilede om vedlikehold og oppbevaring av bunader. Mai er jo høysesong, men det er travelt året rundt for å få alt klart til våren.

Jentene forteller at syingen krever høy oppmerksomhet og presisjon, men at det er et svært givende håndarbeid. Å se kundene trives i bunaden gir stor tilfredsstillelse.

– Mange bunader bærer historier fra tidligere generasjoner eller spesielle anledninger, og det å tilpasse disse til nye kroppsfasonger og gi dem nytt liv er spesielt. Bunaden står som et symbol på tradisjon og tilhørighet, og å se kundenes reaksjon når de ser seg selv i speilet er uvurderlig. Da skjønner du at bunad er mer enn bare et plagg; det er en del av identiteten vår, mener Lovise.

Kim begynte lærlingtida i januar. Tidligere har hun fagutdanning i søm, og vil nå formalisere egen kompetanse gjennom et svennebrev. Mange års realkompetanse som syerske av jernalderdrakt på Lofotr Vikingmuseum, gjør at hun bare trenger å gå i lære ett år før fagprøven.

– Det å være fagutdannet er noe av det fineste jeg kan tenke meg. Det handler både om tradisjon og interesser og det å lære seg noe som ikke så veldig mange kan. Jeg synes det er morsomt å se hvordan ting henger sammen. Selv om det skiller tusen år mellom vikingdraktene og bunaden er det mange teknikker som går igjen, sier hun.

Sykdom tidligere i livet gjorde at Lovise ikke rakk å skaffe nødvendig grunnutdanning. Hun er derfor i gang med et lærlingeløp på fire år, som inkluderer undervisning i teori og fag.

Begge organiserer lærlingeløpet gjennom opplæringskontoret TENK Lofoten, som tilbyr fleksible og skreddersydde opplæringsløp uansett bakgrunn og tidligere kompetanse.

– Vi er veldig glade for at de har gitt oss muligheten til å bli lærlinger her. TENK Lofoten har også organisert fagopplæring for å dekke hullene fra videregående. Selv tar jeg norsk en dag i uka, med kjempegode lærere, et godt godt system og et supert miljø. Jeg tar også noen fag på nett, men det betyr mye å gå i et klasserom og være i et sosialt miljø, sier Lovise. Og legger raskt til:

– Få også med at vi er ekstremt fornøyd med Vigdis, som er vår fagansvarlige her på Husfliden!

Lofotmodellen til TENK Lofoten tilbyr en unik og svært fleksibel tilnærming til fagopplæring. Her integreres praktisk arbeid med teoretisk undervisning, uten å ta kandidatene ut av arbeidsplassen. Dette gjør drømmen om fag- eller svennebrev mer oppnåelig for langt flere grupper i samfunnet. Modellen tilpasses individuelt for å sikre at hver enkelt får den opplæringen de trenger samtidig som de forblir i betalt arbeid.

Opplæringsmodellen har vist seg å være populær og effektiv, med gode resultater i både praktisk og teoretisk eksamen for kandidatene. Den benyttes i en rekke fagfelt for å møte næringens behov for kompetanse​​, nå og i framtida.

– Lofotmodellen er perfekt for deg som ønsker et karrierebytte uten å starte helt på nytt, eller som bare ikke trives så godt på skolebenken. Vi opplever stadig større pågang fra ansatte i bedrifter som har jobbet en stund, og som har lyst til å skifte beite. For eksempel fra helse til barnehage. Det løser vi svært enkelt og smidig med Lofotmodellen, sier daglig leder i TENK Lofoten, Sten-Roger Sandnes.

Taktekkerbedriften Atlanterprodukter og daglig leder Terje Kristiansen har benyttet Lofotmodellen som primærkanal for rekruttering i flere år, og bedriften ble kåret til Årets Opplæringsbedrift i Lofoten for noen år tilbake.

– Vi har hovedsakelig brukt Lofotmodellen for rekruttering, og ser stor verdi i fleksibiliteten den gir oss for å tilpasse læretiden basert på individets tidligere erfaring og utdanning, forklarer Kristiansen.

Han legger til at modellen har vært essensiell for å kunne rekruttere, spesielt gitt utfordringene med å finne kandidater med spesifikk utdanning innen "Klima, Energi og Miljø". Kristiansen understreker også verdien av å inkludere eldre lærlinger og målet om at flertallet av teamet skal inneha fagbrev innen årets slutt.

– Vi har også flere ledige lærlingeplasser for øyeblikket, så det er bare å ta kontakt om du er nysgjerrig på en spennende bransje med gode betingelser, sier han.

En av dem som går et mer tradisjonelt løp, med to år skole og to års læretid er Benjamin Torheim (18). Han startet som lærling i anleggsmaskinførerfaget i familiebedriften Magne Torheim i fjor høst.

– Det har gått veldig bra, og jeg stortrives med opplegget. Det er en fin arbeidsplass. For meg passer det utmerket å komme tidlig ut i arbeid og begynne å tjene penger.

Her finner du oss på Leknes!

Bedriften har 11 ansatte og utfører mange ulike oppgaver i Lofoten, blant annet slam- og sugebil, spyling, graving og brøyting.

– Selv synes jeg utbedring av vannlekkasjer er ekstra spennende. Ikke minst fordi det er utrolig lærerikt å se hvordan de mest erfarne graverne jobber. Hvordan de graver, hvordan massene skal ligge, hvordan man skal unngå ledninger osv. Utfordringer som er utrolig tilfredsstillende å løse, forteller Benjamin.

På sikt håper han videreføre driften i familiebedriften og anbefaler gjerne anleggsmaskinfører til andre.

– Jeg vil egentlig anbefale faget til alle som liker å være i fysisk aktivitet, som liker utfordringer og ikke vil gjøre det samme hver dag. Det er en kjempefin bransje med stor bredde i oppgaver, sier han.

Tilbake på Husfliden forteller Lovise og Kim om hverdagen med håndverk.

– Det kan være hardt arbeid. Men når man liker å syr så er det en veldig koselig arbeidsdag. Jeg liker veldig godt å jobbe mye med hendene og ikke med hodet. Det er fantastisk å tenke at jeg kan sy og få betalt for det, sier Lovise.

– Å se kunder føle seg vel i bunaden, enten den er en arvet skatt eller har ventet i skapet siden konfirmasjonen, er utrolig givende. Vår målsøm tilpasser hver bunad perfekt til kundens form, noe som gir plagget nytt liv. I en tid med stort utseendepress, står bunaden som en trygg og inkluderende tradisjon.

Bunaden representerer bærekraft i mote; laget av naturmaterialer og omfavner en kultur av vedlikehold, reparasjoner og ombruk for generasjoner.

– Denne tradisjonen står i skarp kontrast til dagens "fast fashion" ved å promotere langvarig bruk og verdi over tid, og er et eksempel på ekstremt sakte mote. Å bruke bunad er rett og slett å møte fremtiden med fortiden og ta vare på nåtiden. Det er mye stas i stasplagget.

Jentene har mange planer for livet etter fagutdanningen. Lovise forteller at hun blant annet har lyst til å tilvirke nye regionsdrakter fra egne hjemtrakter i Steigen og på Træna.

– Jeg har også lyst til å holde kurs og videreføre tradisjoner og ha mine egne lærlinger. Bunadsyrket er en kultur som er helt av gode håndverkere for å opprettholdes.

Kim vil fortsette å produsere bunader og samtidig videreføre arbeidet med jernalderdraktene på Vikingmuseet.

– I tillegg har jeg lyst til å utforske Skjoldehamndrakten på Andøya, der jeg kommer fra, som er et historisk funn, over 1.000 år gammelt. Jeg har lyst til å lage den som festdrakt.

Jentene forteller at det ofte kan være spesielle typer som blir bunadstilvirker.

– Det er ofte to typer som går igjen: Den litt sære typen og den som bare elsker å sy. Selv er vi ekstremt nerdete. Vi elsker tekstiler og spiller Dungeons and Dragons på fritida, smiler de to.

De mener samtidig at faget burde appellere til langt flere.

– Hvis du er glad i å jobbe med hendene og liker tekstiler, strikk, sying og broderi, så vil du finne ekstremt mye glede i dette faget. Det er nesten bare håndverk! Litt veiledning og formidling er det også, men er du glad i faget og historien, så er jo det bare artig.